Fastelavn

Fastelavn er en opprinnelig katolsk kirkefest som i norske hjem tradisjonelt markeres med fastelavnsboller og fastelavnsris på fastelavnssøndagen.

fastelavnssøndag er den siste festdagen før fastetiden.

Ordet "fastelaven" kommer fra nedertysk, og betyr egentlig kvelden før fasten.

Fastelaven er i flere land i i dag mer kjent som avsluttningen på klarneval.

Begrepet fastelaven bruker i all hovedsak kun i nordiske land.

I Norge er det vanlig å plukke inn bjerkegreiner og lage fastelavnsris.

Etter 2. vergenskrig er fastelavnsris blitt solgt av Norske kvinners sanitetsforening, da pyntet med fargede fjær i primærfarger blant grenene.

Fargede ris i oppsatser selges tradisjonelt fra januar/februar og står fremme frem til fastelavn.

Opprinnelig kunne fastelavnsriset brukes til å rise foreldre før de stod opp om morgenen.

 

Fastelavn feires i Norge i mange barnehager ved at barna pynter i barnehagen og områdene rundt, samt kler seg ut med kostymer og ansiktsmaling.

 

I Norge serveres gjerne Fastelavnsboller.

Som er hveteboller med krem og syltetøy.

Hvordan kremen lages, hvilket syltetøy og om krem og syltetøy er blandet varierer.

Din nettleser er utdatert!

For å kunne bruke alle funksjoner på nettsiden må du oppdatere nettleseren. Oppdater min nettleser nå

×