1. April

Litt historie bak 1. April:

Det er blitt påstått at den nordiske formen for aprilsnarr er et innlån fra fransk skikk. Ved overgangen til den gregorianske kalenderen, som i Frankrike skjedde i 1582, ble nyttår flyttet til 1. januar, og de som fremdeles praktiserte gammelt nyttår ved vårjevndøgn, «ga man aprilfisken» (= donner le poisson d'avril), dvs. at man i hemmelighet forsøkte å få hengt en utklippet papirfisk på ryggen til vedkommende.

Imidlertid har det å narre april trolig sammenheng med vårfestene i keisertidens Roma. Under de tøylesløse vårfestene som markerte vårens komme, ble lovverket tilsidesatt, en formildende omstendighet hvis man gjorde andre et pek på denne tid. Det ble kastet mel og råtne tomater, snudd oppned på tilværelsen, festet og drukket. Kvinnene kunne gå i mannsklær og vice versa, soldatene kommanderte offiserene, og det utviklet seg spøk og narrestreker. Dette bruddet med vanlig samfunnsorden kan virke som en sosial sikkerhetsventil i et strengt autoritært system.

Selve narredagen var ved inngangen til påsken, som samtidig ble oppfattet som starten på det nye året. Men ettersom påsken falt på såkalt bevegelige helligdager og vekslet fra år til år, ble i det i 1566 slått fast at 1. april skulle være nyttår. Dette med å knytte narringen til årets gjenoppvåkning og grødevekstene, ser vi også av det i eldre norsk tradisjon var alminnelig å drive narrestrekene sist i april eller i begynnelsen av mai. Offeret ble da kalt for «maikatt» eller «maigås». Aprilsnarr er idag en kjent og praktisert tradisjon over hele Europa. Et unntak er Spania, der brukes Día de los Santos Inocentes (dvs. «de uskyldige barns dag»), hvor folk lures den 28. desember.

Hentet fra wikipedia